Brattvåg

Etter enda ei god natts søvn hos Øygard, var det klart for jobb i Brattvåg. Dette er plassen Astrid Øygard jobber, og vi begynte med en veldig god lunsj på kirkekontoret deres. Vi begynte å rigge og etter hvert, et kvarter for vi skulle begynne, fant vi ut at prosjektoren ikke virka. ”Typisk!” tenkte jeg, men det var ikke noe problem for det tok ikke lang tid før den var fiksa med en fjernkontroll som jeg ikke hadde sett.. Takk og pris for folk som tenker lengre enn jeg gjør!

Konfirmantene var bra folk! De fulgte godt med, og under KN (Kirkens Nødhjelp) var de mer enn villige til å svare på spørrekonkurransene til Kristine og Katrine. Ingrid som var med i Roadservice i fjor var å så på, og det var kjempe gøy. Alle som får sjansen burde henge litt med Ingrid. Bra kvinne. Under showet  hjalp hun noen småstresset Kristine og Guro med powerpoint mens vi løpe rundt å klappa, og var litt bak miksepulten av og til. I pausen danset Torry og Karoline litt vals mens en konfirmant spilte can you feel the love tonight. Ganske spennende.

Vi har også lært at ananas- og pæresmakburs er en sann slager her oppe! Etter litt undersøkelse har Kristine funnet ut at pæresmaken er best i følge konfirmantene.

I Brattvåg er det ganske mange musikkfolk. Vi hilste på gitarister, trommiser og fotballspillere i massevis! Det liker vi, kanskje om noen år sitter de i samme bil som oss? Det var til og med noen jenter som kom bort til Karoline og fortalt at de digger TobyMac-sangen de spiller på showet! Da ble vi veldig glade, og konkluderte med at jenter i Brattvåg er både søte, snille og tøffe på en og samme tid!

Etter showet var det bare å dure hjem til Astrid igjen og der ble det servert namnam taco!! Bra slutt på kvelden!

Se bilder på roadservice.no snart! 

Skodje

Dette er hva man kan kalle en finurlig plass. Ordet funurlig slik jeg har forstått det betyr "rar på en positiv måte", og i min verden er det ingenting som er bedre enn det! Rar er det nye kul. Og hvorfor er Skodje så rart da, sier du? Jo stortsett fordi det uttales "skøje". Hvorfor i allverden? Og ikke minst så ble vi møtt av to menn av den finurlige sorten, nemlig kateketen Olav og Kirkeverg Arnstein. Bra folk!

Vi skulle møtes i skodje kulturhus og da vi kom inn i salen vi skulle ha opplegget i fikk alle litt bakoversveis. Kjempeflott sal med stoler som gikk oppover akkurat som på kino! Tøft! Som om ikke det var nok hadde de et stort anlegg med en digatal miksepult som Torry ble veldig begeistret for og undertegnede ble litt mer stressa over. Åssen med så masse nytt å sette seg inn i skulle dette gå? Hverken meg eller Torry har noe særlig peiling på denslags, men etter noen telefoner til en allvitende kamerat kunne  Torry alt verdt å vite om dette og vi kjørte på. Vi er velsignet med en kar som elsker å sette seg inn i slike ting, og det er vi fryktelig glade for! (Torry altså, hvis det skulle være noen tvil)

Konfirmantene var flinke og satt stille under stort sett hele undervisningsopplegget, noe vi satt veldig pris på. Samtidig viste de at det var godt med liv i de underveis i showet! God stemning! 

Andy

Vanylven og Ørsta

Da er enda to flotte Vestlandsbygder passert, og vi griner nesten for hver plass vi bare må kjøre forbi. Snø i fjellet, ferjer på fjorden, farmor Torvik i Torvika og et par ski i hengeren. Vi kan ikke få sagt det nok, vestlandet er utrolig!            
                                                        

 Etter at vi hadde vært i Stryn reiste vi til Vanylven, ei bittelita bygd med bare flotte mennesker. Her følte vi oss varmt velkomne av koselige Astrid. I Vanylven er det 35 konfirmanter, noe som er litt nytt for oss. 35 konfirmanter er utrolig morro, det blir litt intimkonsert. I den store pausen var det klart for bandundervisning og lek i gymsalen, kjempe gøy. Astrid hadde hengt opp plakater om oss på alle butikkene i bygda og invitert alle som ville til konserten, og det dukka opp flere folk. Veldig gøy! Her koste vi oss veldig, og sov på ei hytte der Astrid hadde laga kjempe god mat til oss.

Dagen etter var det bare å hoppe i bilen og rette nesen mot Ørsta. Og nå er det konstantert, Ørsta er større en Volda, selv om alle utenfra tror det motsatte. I alle fall trodde vi det. Volda er bare ei mil unna, og derfor kom Kristine Gilje, fra Drottningborg, på besøk. Det var til stor glede for Kristine og Guro, og de andre ble fort trygge på henne. Opprigg gikk bra, og etterhvert satt godt over 100 konfirmanter i benkeradene og fulgte med på undervisning og Kirkens Nødhjelp. Pausen gikk med til å spise pizza og hilse på nye, hærlige konfirmanter. Under konserten hører vi sjelden folk som synger med på så mange sanger, og det likte vi. De laga bra konsertstemning, og backa oss opp til å spille og danse enda bedre! Kjempe gøy.
Etter konserten fant vi ut at en av konfirmantene hadde bursdag dagen etter, og det ble gullstol og bursdagssang utenfor kirka, Gratulerer med dagen!
Middag fikk vi på en koselig kinarestaurant som holdt oppe en halvtime lengre for oss, noe vi satt stor pris på. Det smakte Nydelig.

Da nedrigg var fedrig fant vi fram til hytta vi skulle sove på, og Guro kjørte Kristine og Kristine til Volda, det endte med at alle tre sov hos Gilje.. Dagen etter var fridag, og Katrine skulle besøke farmora i Torvik, Herøy. Guro kjørte henne til bussen og skulle videre på en etterlengtet skitur da vi fant ut at Kristine måtte bli henta i Volda der og da, og Katrine mista bussen, og måtte vente en time. Morgenen ble ikke helt som forventet, men vi kjørte videre fra Ørsta og kom til Vatne og familien til Ingrid(som var med i Roadservice i fjor). Hærlig familie, som vi skal sove hos fram til søndag. Andreas har fått utfordring med å skrive sang på garasjeloftet, for det gjorde Joakim i Humming People der, og karoline var storfornøyd etter shoppingtur på Amfi Moa.


PS: Bilder fra Ørsta kommer!

O, Vestland, Vestland, når eg ser deg slik!

Nå er vi vestlandsturné, og alle i teamet er enige om at vestlandet er fantastisk! På fredag tilbrakte vi rundt fjorten timer i bil, men det gjorde ingenting når landskapet bare ble flottere og flottere. Guro var sjåfør helt fra porsgrunn til Stryn. Grunnen til at ho klarte å holde seg våken, var nok promillen ho fikk fra naturen rundt oss. Av og til måtte ho stoppe for å nyte utsikten. Selv om det var mørkt, og vi egentlig ikke så noen ting. ”Men tenk hvordan der ser ut i morra!”, var kommentaren fra Guro da.

Da vi omsider var vel framme i Stryn, kunne vi ikke møtt et bedre vertskap . Guttene fikk sove hos Kjetil, mens jentene fikk bo hos hyggelige Sigrunn. På lørdag ble alle invitert på fårikål hos Kjetil, og etter showet fikk i pizza. For en gjestfri familie!

I Stryn fikk vi til og med egent oppvarmingsband før showet. "50% Ginger", sørget for god stemning blant konfirmantene før vi kom på scenen! Konfirmantene i Stryn var en virkelig god gjeng. Da vi underviste satt de stille og fulgte med, men under Showet etterpå var det liv og røre! Vi koste oss kjempemasse her!

                 

Gutta på bakerste rad danser snart til "you set the rhythm" :)

Kjernekara i 50% Ginger

Roadservice tilbake på skolebenken

Da var vi tilbake til kjære gode Kristiansand for å ta siste delen av studiet " Bibelformidling og populærkultur". Studiet går over 3 dagen. Nå er vi andre dag på skolen, og joda vi følger med! Noen gjør i hvert fall det. Vi andre prøver så godt vi kan, men når undervisningen foregår på engelsk, og vi er litt over middels trøtte, fant vi ut at det var bedre utnyttelse av tiden å skrive en bloggpost!

denne uken har vi også vært så heldige å blitt kjent med lofferen Harald fra Bergen. Torry hilste på han i salem på søndag. han hadde ingen planer, så han joina oss på skolen. tøft gjort syns nå vi. Det tok ikke lang tid før han ble en av oss. Bra gutt! Roadservice neste år?

Resten av uken  skal vi slappe masse av, og treffe gode venner. viktig å lade batterinene til neste turnè. Denne gangen kjører Knut og gjengen opp til Sunnmøre og Tromdheim, og det ser vi frem til:)

karro og Katrine

Nøtterøy 2

I dag var vi tilbake til koselige Ellen, kateket på Nøtterøy. Og i dag hadde Ellen bursdag! Vi benytter anledningen til å gratulere, en dag på etterskudd!  Men selv om Ellen var den samme, var konfirmantene nye. Dette er nok den minste gjengen vi har hatt show for, men absolutt ikke de som har lagd minst liv! Vi fikk virkelig inntrykk av at de hadde en bra kveld, og det gjorde at vi fikk en bra kveld også!

LIER

Onsdag var det Lier som stod på programmet, og konfirmantene i Lier viste oss at de visste hva det vil si å lage liv på en konsert! Eller de hadde kanskje ikke så mye valg. Andy hoppa rundt som ei loppe på speed, så de han ikke fikk til å lage liv, fikk i hvert fall ti å le!

Så følte vi oss utrolig privilegerte denne kvelden som fikk treffe Sverre, norgesmester i selskapsdans! Han fikk vist fram noen fete mooves på scenen, sammen med Guro og Kristine. Vi bøyer oss i støvet!

Også var det jo utrolig trivelig at Trine og Kunt-Inge dukket opp på showet vårt! Det satte vi pris på, og ikke minst så satte vi pris på sjokoladen de hadde med til oss! Den smakte godt på veien hjem!

Så må vi jo ta med dagens blonde fra Karoline:

Karoline: Jeg har så vondt i hodet

Katrine: Har du Ibux?

Karoline: Ja, jeg tok en ibux og en paracett

Katrine: Hjalp det da?

Karoline: Jeg vet ikke. Jeg tok de i går..

Katrine